STRAFFERETT

Rett til forsvarer i straffesaker
Dersom du er mistenkt eller siktet for å ha begått en straffbar handling har du alltid rett til å la deg bistå av forsvarer på ethvert trinn av saken. I noen tilfeller må du selv dekke kostnadene ved å bruke forsvarer.

Hovedregel: så lenge saken er hos politiet/påtalemyndigheten (på etterforskningsstadiet) må du selv må betale for advokatbistand. Når saken kommer opp for retten (til hovedforhandling) er dette dekket av staten.

Unntak
a) spørsmål om varetektsfengsel; saken er fremdeles på etterforskningsstadiet, men her får du forsvarer oppnevnt på det offentliges bekostning fra rettsmøtet hvor du fremstilles for varetektsfengsling og så lenge du sitter i varetekt.

b) hvis særlige grunner taler for det, jf. straffeprosessloven § 100 (2). Relevante momenter; betydningen av saken for den siktede, sakens kompleksitet – rettslig eller faktisk, om siktede har et særlig behov for hjelp (f.eks. språkvansker).

Her kan påpekes at politiet ved foreleggssaker etter bl.a. vegtrafikkloven benytter standardformuleringen ”ikke krav på offentlig oppnevnt forsvarer”. Dette er i mange tilfeller ikke riktig. Det fremkommer av den relativt vidtgående unntaksbestemmelse i straffeprosessloven § 100 (2).

1a) Er du mistenkt i en straffesak betyr det at politiet mener det er en rimelig mulighet for at du har begått den konkrete straffbare handling som etterforskes. Du har begrensete rettigheter, men du kan alltid kreve å få ha advokat til stede i eventuelle avhør.

1b) Er du siktet i en straffesak betyr det at politiet mener det er "skjellig grunn til mistanke" mot deg. Det kan utøves straffeprosessuelle tvangsmidler som ransaking, beslag og varetektsfengsling. Du har fulle rettigheter under etterforskningen. Du har rett til innsyn i straffesakens dokumenter, så langt innsyn ikke kan skade etterforskningen. 

1c) Er du tiltalt betyr det at politi og påtalemyndighet påstås kan føre bevis utenfor enhver rimelig tvil for at du er skyldig. Det reises sak for domstolene. Senest fra dette tidspunkt har du krav på forsvarer i de fleste saker, og du har krav på ubegrenset innsyn i sakens dokumenter.

Politiavhør
Du har ikke plikt til å forklare deg for politiet. Som mistenkt eller siktet i en straffesak kan du nekte å avgi forklaring. Som regel er det nødvendig med mistenktes egen forklaring for å kunne bekrefte at mistanken er riktig. Er det er tvil om din rolle i saken, bør du overveie å si nei til et politiavhør. Dette gjelder særlig dersom du settes i varetekt. Før du går til politiavhør som mistenkt, bør du rådføre deg med advokat.
 
Alle dine uttalelser til politiet, både i avhør og ellers, kan bli brukt mot deg når saken kommer for retten. Dersom du forklarer deg annerledes for retten i forhold til hva du har fortalt til politiet, blir politiforklaringen din lest opp i retten. Det kan være ødeleggende for din troverdighet. Du bør derfor være deg bevisst hva du sier til politiet.

Forelegg
Mange mindre alvorlige straffbare forhold avgjøres ved såkalt forelegg på bot. Når du aksepterer et forelegg innrømmer du samtidig at du erkjenner straffeskyld for det aktuelle forholdet. Dersom du ikke vedtar forelegget, bringes saken direkte inn for byretten. I slike tilfeller må du bekoste forsvarer selv.

Ransaking
Ransaking benyttes for å sikre bevis for straffbare forhold, der det er fare for at bevis ellers kan forspilles. Etter straffeprosessloven er det forhørsretten som skal gi tillatelse til ransaking, men det syndes i praksis ofte mot dette. Politiet kan selv beslutte ransaking, men bare dersom det er fare for bevisforspillelse ved å vente på beslutning fra retten.
 
Hvis du utsettes for ransaking, skal du alltid be om å få se rettens beslutning om å tillate ransaking. Hvis slik beslutning ikke foreligger, kan du forlange at det noteres at du motsetter deg ransaking og forbeholder deg å politianmelde inntrengning i din bolig. Du bør kontakte advokat med en gang, fordi ransaking som regel skjer samtidig med pågripelse og fengsling.

Varetektsfengsling
Fengsling benyttes for å sikre at bevis ikke forspilles - det vil si ødelegges eller forandres. Dette kan gjelde både dokumentbevis, gjenstander og eventuelle vitners eller medskyldiges forklaringer. Alternativt benyttes fengsling som virkemiddel der det er gjentakelsesfare eller fare for at siktede vil rømme fra politiet.
 
Varetektsfengsling besluttes av forhørsretten, etter en presentasjon av saken der du får anledning til å avgi forklaring. Ved varetektsfengsling har du krav på forsvarer. Sørg for at du får nok tid til å diskutere saken med forsvarer før rettsmøtet. Dersom du føler at du ikke fikk nok tid til å samtale med forsvareren om bevisene i saken etc., må du be forsvareren om å kreve opplysninger om dette nedskrevet i rettens protokoll. Det er en menneskerett å få «rettferdig rettergang», og det får du ikke hvis rettsmøtet holdes uten at din forsvarer er godt nok forberedt.

Straffesaker for retten
Når saken kommer opp for retten har din forsvarer i god tid fått gjennomgå sakens dokumenter. Bevis som taler til din fordel er innhentet. For retten skjer bevisførselen dels ved avhør av deg, dels ved avhør av vitner, og dels ved dokumentbevis. Noen ganger reiser retten på befaring der den straffbare handling har skjedd.
 
Tingretten består av en fagdommer og to legdommere. Legdommerne er trukket ut blant et utvalg av «vanlige personer». Når bevisførselen er ferdig skal disse tre analysere det bevismateriale som er presentert, og avgjøre om du skal kjennes skyldig eller ikke. Under dette arbeidet er rettesnoren at all forstandig og fornuftig tvil skal komme deg til gode. Retten skal deretter avsi en dom, der det redegjøres for hva retten har funnet bevist. Det stilles særlige krav til dommens begrunnelse, og hvordan retten anvender loven.
 
Dommer i tingretten kan ankes til lagmannsretten. Alvorlige saker skal alltid viderebehandles som ankesak, mens de mindre alvorlige saker bare fremmes for lagmannsretten dersom retten samtykker. I lagmannsretten behandles saken av tre fagdommere og fire legdommere. Det er ytterligere begrensninger i adgangen til å anke til Høyesterett i straffesaker.

Bevis i straffesaker
I norsk rett er det ikke noe som heter "ulovlige bevis". Alle bevis som taler mot deg kan brukes av politi og påtalemyndighet, med svært få unntak. Til gjengjeld kan du selv føre de bevis du ønsker, så lenge du forsøker å bevise noe som er relevant for saken. Alle bevis i straffesaker bør vurderes og analyseres nøye, og du bør selv engasjere deg i dette arbeidet. Avhør av vitner er ofte et usikkerhetsmoment i straffesaker, og så langt som du har hatt noe med vitnene å gjøre bør du legge en betydelig innsats i å drøfte disses forklaringer med din forsvarer.

Der er en del straffeprosessuelle begrensninger på hvordan bevis kan føres. Det erfor eksempel ikke anledning til å føre som bevis en uttalelse som et vitne har gitt i anledning saken, utenfor politiavhør, dersom vedkommende kan avhøres for retten. Det er også strenge begrensninger på opplesning av politiavhør - rettesnoren for dette er de grenser som er satt av Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Det er alltid viktig å gå grundig gjennom påtalemyndighetens beviser og vurdere om man skal motsette seg at bevisene fremlegges for retten.

01) Rettergang innen rimelig tid
Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon stiller som krav at en straffesak skal føres for retten "innen rimelig tid" etter at siktede ble kjent med mistanken mot seg. I en del tilfeller er det lagt til grunn at det offentlige har overtrådt konvensjonens grenser ved at der har vært lange perioder uten aktivitet overhodet (saker mot Nederland, Italia m.fl.). Dersom en sak har ligget ubehandlet hos politiet i ett år eller mer, må det vurderes om konvensjonens krav til myndighetene er oppfylt. Det kan klages til Menneskerettighetskommisjonen.

02) Bistandsadvokat
Som fornærmet i en straffbar handling er dine rettigheter begrenset. I straffeprosessuell sammenheng er du å anse kun som et vitne.

Unntak
2a) ofre for grove volds og sedelighetsforbrytelser har krav på bistandsadvokat på det offentliges regning. 2b) alle kan kreve at påtalemyndigheten krever dom for erstatning fra gjerningsmannen. 2c) alle kan "slutte seg til forfølgningen" mot tiltalte, og derigjennom få status som part i saken. En bistandsadvokat skal bistå deg i forbindelse med strafforfølgning mot gjerningsmannen. Reglene om bistandsadvokater finnes i straffeprosessloven kapittel 9 a. En fornærmet i lovens forstand er en person som har vært utsatt for et overgrep, f.eks. voldtekt.

Bistandsadvokaten er til stede under politiets avhør av fornærmede og under etterforskningen. Bistandsadvokaten skal gi fornærmede den hjelp og støtte som er naturlig i forbindelse med saken. Bistandsadvokaten har rett til å være til stede under rettssaken, og har rett til å uttale seg om prosessuelle spørsmål som angår fornærmede.

Bistandsadvokaten vil hjelpe fornærmede med å fremme eventuelle krav om erstatning mot gjerningsmannen. Dersom påtalemyndigheten har fremmet erstatningskrav under straffesaken, har bistandsadvokaten rett til å uttale seg om kravet under rettssaken. Bistandsadvokat oppnevnes av retten. Det offentlige dekker godtgjørelsen.

Det er opp til fornærmede om det er ønskelig med bistandsadvokat. Dersom fornærmede har ønske om en bestemt advokat, blir denne oppnevnt med mindre det vil føre til en vesentlig forsinkelse av saken som etter forholdene vil være utilrådelig. Vanligvis må en benytte en advokat ved samme rettskrets, men det er mulig å søke om å få dekket merutgiftene ved å benytte en advokat utenfor rettskretsen. Det kan søkes om voldsoffererstatning fra staten (også dersom straffesaken er henlagt).